| Digitale Bygdebok Tjøme Kulturhistorie | Vi er historien for ettertiden |

Minner fra Tenvik for femti år siden.

Kanskje var Tenvik livligere for femti år siden. Her var butikken det natur­lige sentrum.

Butikken var et riktig gammeldags land­handleri, bygd opp av Kaltvedt. Butikken ‘far liten etter dagens målestokk, men til gjengjeld hadde den mange lagre, bygd etter hver, som behovet for lagerplass steg. Mel og sukker lå lost i skuffer i dis­ken, og skulle du ha kaffe, så måtte den males først. Og malingen skjedde på en kaffekvern som ble sveivet for hånd. Åpent og enkel,. Melk ble solgt på klare flasker. Returflasker måte ofte vaskes for hånd av betjeningen for avsendelse til meieriet.

Butikken var Tcnviks «vannhull». Her møttes alle. fra hvalskytteren til kona fra Småvik eller fruen fra Storebukt. Ingen måtte ha dårlig tid på butikken. Her var den grå benken i stadig bruk, praten gikk lett. sladder, personlige problemer og ellers dagligdagse ting, alt fikk bein å gå på. En trengte ikke noen psykologer den gang. det sosiale nettverket fungerte godt og den enkelte ble tatt vare på.

Butikken solgte alle typer varer. Også bensin kunne du få kjøpt. Pumpa sto på plassen på utsiden. De, kunne imidlertid tenkes at kunden måtte hjelpe til. hvis han skutte ha mye Det er tungt å bruke

håndpumpe. det ve, alle som har prøvd.

Om sommeren sydet stedet av aktivite­ter. Det begynte med a, hvalfangerne kom hjem. Det var litt av et syn når de kom. hvalbåtene på lang rekke, som per­ler på en snor. inn gjennom Vrengen og inn fjorden til Tenvik. Da bruste stolt­heten i enhver Tenvik-beboer og alle som så på: «Guttane kommer!»

Båtene la til ved kaia og der ble de lig­gende til du skulle ut igjen på høsten.

Småguttene sloss om å bære skipssekkene i land mot en tyggegummipakke eller to. eller kanskje en liten slant. Forventningsfulle familier ventet på sine kjære, og drosjene sto klare.

Om sommeren skulle hvalbåtene pusses opp og klargjøres for ny sesong. Over 100 mann jobbe, på båtene. Øybuss fraktet mannskapene til og fra. Om kvelden var det alltid det samme rituale: samling utenfor butikken, en kveldspilsner til hver mann, pale type og så inn i bussene. Sosialt, godt. En for alle, alle for en. Tenvik Landhandleri hadde i sommer må­nedene øyas største ølomsetning. Tønsberg Bryggeri måtte da også forsyne butikken med øllast annenhver dag slik at ikke butikken gikk tom for øl! Logistikken fungerte den gang også. bare

med annet navn. På den lille fjellknausen overfor kaia ble de, et år satt opp en hvalkanon. Her øvde nye og gamle skyt­tere seg til stor glede for stedets unge. De hadde ikke anne, mål i livet enn å bli hvalfangere og helst skyttere. På stranda lå gamle livbåter og livbelter av kork og påTorskebergct badet de litt mer avanser­te.

På kaia var det Paulsen som var sjef. Han var skøytefører på ferja «Veierland».

Båten gikk nøyaktig som en klokke. Så skulle den da også korresponderere med bussene som kom og gikk. Oyfolke, trengte forsyninger og pålitelig kommu­nikasjon.

«Veierland» gikk mes, på øya med sam­me navn. unntatt torsdager, da gikk den til Tønsberg for å hente tyngre gods. På Håøya var det masse militære mannska­per. Dette var i den kalde krigens tid og øya var e, viktig fort på den tiden.

Forsvaret brukte egen båt til og fra Tenvik. I tillegg kom den gamle tyske E- båten innom fra Bolærne.

Tenvik var et trygt sted. Her var det arbeidsplasser. Forsvare, var godt eta­blert og det nære sosiale nettverket fun­gerte til alles beste.

H.J. Tveitan

 

Lukk meny